Musikkverksted for asylsøkere på Gol

 
 

Denne helgen blir det Musikkverksted for unge asylsøkere (MUA) på Gol. Deltakerne er samlet fra nærliggende asylmottak. 

For fjerde året på rad arrangerer JM Norway musikkverksted, et tilbud for mindreårige asylsøkere. Akkurat nå legger tre musikkterapeuter siste hånd på forberedelsene før helgas samling på Gol.

Vi tok en prat med musikkterapeut Sofie Mortvedt for å høre hva barna kan forvente seg, og hvilke erfaringer terapeutene har gjort seg med prosjektet. Mortvedt har arbeidet med MUA i to år.

Sofie Mortvedt

Sofie Mortvedt i djembelek med unge flyktninger i 2014.

– Hei Sofie! Hva slags aktiviteter har dere planlagt for barna i år?

– På musikkverkstedene før jul blir vi mange barn: opp mot 20 barn mellom 10 og 14 år på hvert musikkverksted. Derfor tar vi sikte på musikkleker, djembespilling, dansing og bandsamspill. Hva vi gjør på musikkverkstedene avhenger av hvor mange barn som kommer, og hvilke instrumenter vi har til rådighet. Vi er nødt til å være veldig fleksible som musikkterapeuter. Men en grunntanke på musikkverkstedene er å ta utgangspunkt i barnas ønsker og behov; hvis de ønsker å danse, bruker vi tiden på det. Og hvis de vil synge Kjerringa med staven, så gjør vi det. Musikk er i hovedsetet!

– Hva håper dere barna får ut av verkstedet?

– Vi håper barna får noen fine øyeblikk, hvor de opplever å bli akseptert for den de er – uavhengig av hvilket språk de snakker eller hvilket land de kommer fra. De får også muligheten til å se hverandre på andre og ulike måter – gjennom musikkaktiviteter. Vi har et ønske om å samle barna fra ulike mottak, sånn at de kan møte andre barn som er i samme situasjon som dem selv. Det har vi opplevd er veldig verdifullt.

– Hvilke utfordringer kan man møte på når man arrangerer slike typer samlinger?

– Noen utfordringer kan for eksempel være lokaler. Når vi har hatt musikkverksted på mottak, er det sjelden noen rom som egner seg til å ha separate musikkaktiviteter. Derfor har vi valgt å holde en del av musikkverkstedene på Gol Kulturskole. Andre utfordringer kan være at noen av barna ikke snakker samme språk, eller at noen ikke snakker norsk. Men dette pleier barna ofte å løse veldig fint selv, og de finner alltid selv måter å hjelpe hverandre på. Som musikkterapeuter merker vi at disse barna behøver å bli sett og bekreftet, og det gir også ofte god grobunn for mye kreativitet og godt samspill.

– Hva er ditt aller beste minne med MUA?

– Mitt beste minne med MUA er en kveld vi kom til et mottak med mange djember (trommer). Det var helt stille og mørkt i mottaket, som var et nedslitt gammelt hotell. I starten var mange av beboerne helt passive og satt og så på TV. Men etterhvert startet vi et musikkopptog med trekkspill, trombone og gitar hvor stadig flere hengte seg på. Da ble stemningen mye løsere, og beboerne begynte å spille på trommene. De spilte de elleville og fine rytmer, og alle danset, sang og lo i flere timer. Da vi reiste, sto alle utenfor og vinket. Det kommer jeg aldri til å glemme. Et annet veldig godt minne var da barna hadde skrevet et brev etter et musikkverksted, med ønske om at vi skulle komme tilbake. Alle barna hadde skrevet under, selv de som nesten ikke kunne skrive, og det gjorde oss veldig glade.

1 Comment
  • Hei jeg heter Manar Alhashemi jeg er musiker og bor jeg i Bergen, det er veldig god jobb
    nå lærer jeg norsk jeg er fra Syria og jeg kan hjelper så mye, hvordan kan jeg kontakt oss ?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *