Reisebrev fra Norden

 
 

I tillegg til våre egeninitierte prosjekter har Musikk og Ungdom gleden av å støtte unge, norske musikere som vil delta på internasjonale musikkprosjekter i utlandet. Lurer du på om slike møter kan være noe for deg? Her kan du lese om Tarjeis opplevelser som del av det nordiske ungdomsorkesteret Orkester Norden.

 .

 .

 

Fredag:
Tid for avreise til Kristiansand hvor innøvingen av programmet og den første av tre konserter skulle foregå. Ettersom det var ferie var jeg nå i Bergen hos familien, dermed dro jeg fra Flesland grytidlig fredagsmorgen for å være klar til kveldsprøven i Kristiansand. Fremme i Kristiansand ble jeg møtt på flyplassen av Heidi Martinsen som tok i mot både meg og medmusikere fra andre nordiske land som ankom byen på samme tid. Derifra ble vi fraktet inn til «Roligheden» hvor vi skulle bo den kommende uken. Det ble tid til avslapning og øving før kveldsprøven som skulle være på Universitetet i Agder. Kveldsprøven kom, og jeg fikk mitt første møte med Rolf Gupta som var kunsterisk leder. En
utrolig bra ressurs på et slikt prosjekt! Prøven gikk rolig for seg, og var en slags oppvarming for det som var i vente.

.

Lørdag:
Tidlig opp for å dra til UiA! Seksjonsøving for messing var det første som skulle skje på dagen, før vi senere skulle samles i orkesteret. Denne delen gikk fint for seg, vi hadde lunsj før dagens høydare kom! PK som var messingcoach på kurset samlet oss tre i tromboneseksjonen for et lite møte. Vi tenkte alle at det var et eller annet vi hadde gjort feil, men så sa han hva som kom til å skje: «Nrk holder programmet «Sommeråpent» i Kristiansand i kveld, og dere tre skal stille opp der for å spille live. Vi har dessverre ingen noter til dere enda, men vi har kontaktet en som holder på å arrangere det for trombonetrio, mens vi snakker. Om ca en time vil en av lederene på kurset komme å hente dere, for å frakte dere til Kilden Konserthus hvor dere skal øve inn kjenningsmelodien til programmet «Here comes the sun». Dette var en unik mulighet for oss å lære noter kjapt, og samt måtte fremføre det live på tv.

.

Vi dro ned til Kilden, hvor vi øvde i ca en time, før vi stod nervøse, men klare på kaien foran konserthuset. Vi ble ledet gjennom generalprøver, i isende vind, og fikk en liten pause før sendingen skulle starte. Denne pausen ble for vår del holdt på Dolly Dimples, da orkesterledelsen spanderte dette på oss. Senere stod vi klare på kaien igjen, og fremførte «here comes the sun» to ganger i løpet av sendingen. Rolf Gupta var også der for å snakke om Orkester Norden. Spillingen gikk ikke helt som forventet på første fremføring, men mye bedre den andre gangen. Og vi tenkte vel med oss selv at dette var en unik opplevelse til å lære å mestre slike spontane hendelser, samt at det selvfølgelig er gøy å spille live på TV. Etter dette «stuntet» dro vi hjem igjen til Roligheden hvor det var på høy tid med litt søvn.

.

Søndag – Tirsdag
Alle disse dagene samler jeg under ett, ettersom de i all hovedsak kun bestod av orkesterprøver og seksjonsprøver. Vi jobbet mye med Sibelius symfoni nr.2, både som seksjon og orkester. Dessverre for oss som var trombonister var det kun på Sibelius vi hadde noe å gjøre. De andre verkene som skulle fremføres hadde ingen trombonestemmer skrevet, og jeg tror egentlig at Bhrams sin fiolinkonsert gjør seg veldig godt uten tromboner, men siden vi ikke deltok på de andre verkene var det enda viktigere at vi kunne alle notene på Sibelius perfekt.

.

Når vi øvde som messingseksjon hadde PK også øvd inn et lite program med oss, som vi skulle bruke på noen utekonserter rundt i sentrum av Kristiansand. Vi stod dermed tirsdagen på tre forskjellige plasser rundt i sentrum og holdt konserter for forbipasserende publikum.

.

Når vi i tromboneseksjonen hadde fri utenom, brukte jeg mye av tiden min på å høre Bhrams Fiolinkonsert, i og med at det var Henning Kraggerud som skulle være solist på dette verket. En mann med så mye musikk og energi i seg at han motiverte til og med de som ikke spiller strykeinstrument.

.

Onsdag 3. juli
Dagen var kommet for konsert! Vi startet som alle andre dager i seksjonsprøve, hvor vi terpet på enkelte hindringer som kunne sette oss ut av spill, denne prøven gikk strålende og det var tydelig at alle medmusikere var klare for konserten senere på kvelden. Når klokken slo 12, var det tid for generalprøve i Kilden (her hadde vi forresten øvd fra mandag av). Generalprøven bestod av å teste ut små passasjer i stykkene og så fikk vi fri frem til oppmøte før konsert. Konserten hadde start 1930, og orkesteret var dermed samlet kl 19 backstage for å forberede oss. Det var da kanskje en av de mest lærerike opplevelsene skjedde! Med oss på prosjektet hadde vi nemlig en koreograf, som fulgte med musikerene i bandet og hvordan vi håndterte stress med mer. Da vi da stod der før konsert spurte han oss et spørsmål: «har dere hilst på alle medmusikerene i orkesteret?» Det gikk et gisp gjennom musikerne. Vi skulle faktisk til å gå på en scene for å fremføre noe sammen uten at vi faktisk hadde snakket med alle i ensemblet. Vi gikk dermed i sirkel for å hilse på alle og enhver, ja til og med de vi allerede hadde hilst på, bare for å vite at vi faktisk var sammen om det som skulle foregå. Utrolig fasinerende opplevelse!

.

Klokken slo 1930, og konserten begynte. Trombone og tuba satt i salen for å høre første avdeling. Fremragende spill av orkester på Karin Rehnquist sitt stykke «När jorden sjunger» og en energibombe deluxe når vi hørte orkesteret sammen med Henning Kraggerud fremføre fiolinkonserten. Det gav oss et enormt «kick» å vite at vi skulle opp der på scenen å fremføre Sibelius med den gjengen etter pausen. Symfonien varer i cirka 45 minutter, alt avhengig av tolkning. Dette var kanskje de kjappeste 45 minuttene jeg har opplevd i mitt liv. Alt gikk ekstremt fort, og det var befriende når publikum i salen plutselig stod og trampeklappet. En herlig dag var over, og vi skulle tidlig opp dagen etter for å reise til utlandet, nærmere bestemt Ålborg.

.

Torsdag
Klokken slo 06:00 og alarmen gikk. Det var på tide å dra til Ålborg for å holde vår neste konsert. Vi tok rett og slett danskebåten over til Hirtshals og fortsatte reisen sydover med buss. Orkesteret var i godt slag etter den gode konserten dagen før og gledet seg til fortsettelsen. Sang og morro var det på bussen, en litt mer oppsprita gjeng i forhold til den samme som lå rundt på danskebåten å sov.

.

I Ålborg ble vi innlosjerte på et motell, og hadde vår base der frem til videre reise fredag. Orkesteret hadde bestilt mat, men den dukket ikke opp, ettersom cateringfirmaet som skulle ordne det hadde vikarer på kjøkkenet. Ledelsen vår var kjapt ute å kontaktet den lokale Lions Club ( sponsor til Orkester Norden) som ordnet restaurant og mat til alle på under en time! Videre bar det til «Symfonien» hvor vi skulle holde konsert denne kvelden. Det som møtte oss var ikke akkurat det nyeste av konserthus. Konserthuset var av den virkelig gamle sorten, med orange og lys gul farge inne, og slitte vegger. Til og med lyden i salen var langt fra forventet! Det fikk vi merke på prøven vi hadde før konserten. Messingseksjonen fikk beskjed om at alle styrkegrader i musikken måtte dempes ned minst to hakk i forhold til hvordan vi gjorde det i Kilden. Dette var ekkelt på en måte, men utrolig viktig lærdom, med tanke på å takle akustiske hindringer.
Henning Kraggerud var solist igjen, og konserten ble en suksess. Enkelte i publikum lot seg rive med følelsesmessig og man kunne se tårer. Kanskje den beste følelsen en kan ha som musiker! Å treffe hjertet til publikum!

.

Etter to så gode konserter, følte vi at vi trengte en liten fest. Fredagen skulle uansett bare bestå av reise til vårt siste stopp på turneen, Hamburg. Vi hadde en virkelig hyggelig kveld tilbake på motellet, hvor vi satt ute og hørte på musikk i sjangeren pop, til en stor forandring. Det var godt å få slappe av, for den siste uken hadde vært ganske hektisk selv om alt selvfølgelig var utrolig gøy.

.

Fredag
Klokken ti på formiddagen var vi allerde påvei til Hamburg. Bussjåføren vår måtte ha sine pauser i henhold til norsk lov i forhold til kjøre og hviletid. Da var det duket for skikkelig Bratwurst med grov sennep i tysk stil. Virkelig noe annet enn en pølse på Shell i Norge! Humøret i gruppen var på topp, og vi kom frem til Hamburg på ettermiddagen.
Som sagt hadde vi ingen konserter denne dagen, og etter innlosjering på et ungdomsherberge bar det inn til sentrum for shopping, middag og mer avslapning. Det var godt å ha denne fridagen, og veldig fint å ikke måtte forholde seg til noe plan for hva som skulle skje hver time. Det ble uansett en tidlig kveld, de fleste av oss var slitne etter bussturen, og alle ville levere en ypperlig konsert om lørdagen.

.

Lørdag
Siste dag som Orkester Norden 2013! De to forrige konsertene våre hadde foregått på kveldstid, mens dagens konsert skulle skje på
ettermiddagen, nærmere presis 15:30. Vi ble fraktet i bussen vår fra ungdomsherberget til «Congress Center Hamburg». Egentlig skulle vi bare spille første sats fra Sibelius på denne konserten, og Henning Kraggerud skulle gjøre fiolinkonserten. Henning Kraggerud hadde derimot andre planer! Han hadde nemlig snakket med Rolf Gupta, og de sammen hadde bestemt seg for at han bare spilte siste sats på fiolinkonserten, slik at orkesteret kunne få spille tredje og fjerdesats av Sibelius. Dette ble selvfølgelig godt mottatt av tromboneseksjonen, som fikk litt mer å gjøre på konserten.

.

Konserten vår i Hamburg var en del av Lions Club sin konferanse i samme by, og vi fikk en godt fylt sal som satte ekstremt stor pris på å ha oss der. Denne salen var også noe helt annet å spille i enn de to forrige. Her fikk messingseksjonen tillatelse til å gi «full guffe» så lenge vi spilte så stort og flott vi bare kunne. Det var en magisk opplevelse når vi bare fylte hele salen med god messinglyd, med strykerene som et teppe under oss. Fantastisk følelse å vite at en er med på gi andre gåsehud av å fremføre musikk. Når Maestro Gupta slo av for siste gang på dette kurset, var det ganske så merkelig stemning. Å jobbe så hardt i lag med andre for å strekke oss til å bli bedre gjør noe med en. For meg selv kan jeg hvertfall si at det er den mest inspirerende uken jeg har hatt i mitt liv som utøvende trombonist. Etter konserten gikk vi alle sammen rundt og bare klemte på hverandre. I ettertid har jeg sett på det som et tegn på godt lagarbeid. Det å skape noe sammen.

.

Vi dro tilbake til ungdomsherberget etter konserten, slappet litt av, og dro videre til et privatbryggeri som var i sentrum, for å spise en god middag med god drikke til. Det var utrolig godt å få lov til å feire seg selv på denne måten. Rolf Gupta holdt tale, og fortalte om hvor priviligerte vi er, og hvor heldig han er som fikk jobbe med slik ungdom. En blir riktig stolt av seg selv etter et slikt orkesterkurs. En skaper musikk sammen, og en får venner for livet!

.

Søndag
Måtte dessverre tidlig opp denne dagen også! For å rekke tilbake til Norge og sommerjobb måtte jeg fly fra Hamburg via København og til Bergen. Vi var flere nordmenn som hadde samme reiserute, hvertfall til København, og det var godt å bare være litt til med de samme en hadde bodd med og øvd med i en uke.
Tilbake i Bergen ble jeg virkelig rastløs. Det var merkelig å ikke være med gjengen, merkelig å ikke skulle holde konserter for et publikum.
Orkesterkurset til Orkester Norden 2013 er noe jeg alltid kommer til å huske. Alle de nye vennene og alle de gode musikalske opplevelsene. En utvikler seg ikke bare musikalsk på et slikt kurs, men også som menneske. Neste år er kurset flyttet til Ålborg og det nye konserthuset som skal stå klart der, og jeg håper selvfølgelig at jeg får være med der. Det står hvertfall ikke på motivasjonen til videre øving etter dette kurset.

.

Tarjei Hummelsund

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *