– Jenter kan like mye

 
 

– Bandet vårt er nå blitt et levende bevis på at jenter også kan drive med populærmusikk, smiler Prisca Mkalianga stolt. Hun vipper på en rød plaststol og får bekreftende nikk fra resten av bandmedlemmene, som deler en stor porsjon chips rund kantinebordet. I januar dro Prisca til Finnsnes på utveksling gjennom Musikk og Ungdom og UKM. Hovedsakelig  dro hun for å lære mer om pianospilling. Ikke minst dro hun for kulturutvekslingens skyld, og i Norge fikk hun tilgang på piano og pianolærer.

 

– Det finnes få jenter i musikkbransjen i Malawi generelt. Det er synd, men ofte er grunnen til dette  at musikk blir forbundet med å være prostituert, sier Matthews Mfune, direktør for Music Crossroads Malawi, som mente et jenteband var et særs viktig initiativ fra organisasjonens side. Han ville finne en måte å engasjere unge kvinner i musikkverdenen i Malawi fordi han visste at det utvilig fantes mye skjult talent utover det man finner i gospelkulturen. The Daughters Band ble opprettet som et initiativ for å styrke jenters rykte og posisjon innen en mer populærmusikalsk retning.

 

Musikkinteressen til Prisca vokste raskt. Da hun kom tilbake til Malawi var hun ivrig etter å finne noen å spille sammen med. Music Crossroads Malawi var i den tiden i full gang med å finne medlemmer til det nyopprettede konseptet The Daughters Band. Her passet Prisca rett inn som pianist.

 

Prisca innrømmer at hun fikk litt ekstra pågangsmot og selvtillitt som musiker av å være et halvt år i Norge. Ikke minst ved å delta på bandleiren konstruert for jenter; LOUD. Hun forteller at hun på denne leiren lærte at man må slå et kraftig slag for girlpower i musikk. – Jeg innså at jeg kan lære meg alle typer instrumenter, hvis jeg bare går inn for det, forteller Prisca ivrig.

 

Det er ikke til å legge skjul på at The Daughters Band er en av Music Crossroads største stoltheter. Det blir lagt mye vekt på tilrettelegging og støtte for at bandet skal få en solid grobunn på Malawis musikkarenaer. Allerede har de etablert et  godt rykte i Malawis hovedstad, Lilongwe. Prisca sier at hun er spesielt stolt over at de kun spiller egne låter. Ofte med nokså alvorlige, men ikke minst viktige temaer, som HIV/AIDS-problematikken, miljøproblemer og menneskerettigheter. – Men det er jo klart at vi er jenter, og bryr oss mye om kjærlighet og det blir jo mange av låtene våre farget av. Vi er stolte av å skrive de selv, og samspillet mellom oss fungerer veldig godt, erklærer Prisca mens hun får en vennskapelig dytt i siden av gitaristen Cynthia, som legger til at det er viktig for bandet at låtene har et budskap.

 

”Datterbandet” er et levende bevis på at girlpower ikke er et for lengst utdatert feministisk uttrykk, men heller et bilde på inspirasjon og oppmuntring for andre unge jenter med en musikkspire i seg.
– Jenter kan like mye musikk som gutter. Det handler om øving og dedikasjon, ikke kjønn, sier Prisca mens bandet hennes nikker i samstemthet.

 

Fortsettelsen for The Daughters Band blir spennende. De jobber nå intensivt fram mot den offisielle ”launchen” av bandet. Dette skal skje 13.desember på et konsertlokale i Lilongwe med spesielt inviterte fra musikk – og kulturbransjen. Dette føler de seg stadig mer klare for, samtidig innrømmer de at det er mye nerver i forbindelse med bandets offisielle utgivelse. Allikevel har jentebandet øvd sammen i flere måneder og har allerede hatt en bratt læringskurve. Ved flere anledninger i høst har de fått vist fram musikken sin og dermed opparbeidet seg et godt scenesamspill. Vi følger spent med på fortsettelsen.

 

Denne artikkelen er skrevet av Kine, som er en av de seks unge norske musikerne i årets MOVE-utveksling. Les mer om deres erfaringer i MOVE-bloggen!

 

Kine
Kine

Det skal ikke akkurat mye til før Kine trekker på smilebåndet, og i tillegg har hun som regel store vansker med klare å slutte å le.

Med bakgrunn i musikk og utviklingsstudier har Kine et vidt interessefelt som strekker seg fra frivillighetsarbeid, utviklingsstudier og reiseliv til musikk og kultur. Sang er hennes store lidenskap, og det er gleden av musikken og gleden av å spille som er det aller viktigste! At Kine er godt plantet på jorden er det heller ingen tvil om. Hun har kontroll på det meste, og er en god støttespiller for hele gruppa. En kan vel si at Kine er original, både musikalsk og som person – på en positiv måte, vel og merke. Det er nok ikke akkurat særlig mange som ville ha svart på et frieri med en high-five! Hun kan også avslutte enhver debatt med sitt enkle og virkningsfulle: Okay.

Får Kine lite mat, får vi muligheten til å møte hennes alterego; charter-Kine. En mer fnisete og høylytt versjon av den allerede livsglade jenta. Da gjelder det å finne frem til første og beste restaurant raskest mulig! Mislykkes dette, vil vi også få møte det siste og endelige stadiet i Kines sultgang; Francesca. Like ivrig som charter-Kine, men ikke alltid like grei å ha med å gjøre. Middag bør serveres snarest!

Det er heller ikke nødvendigvis enkelt å gå nedover gaten sammen med Kine. En kommer seg ikke nemlig ikke mange meter mellom hver gang hun stopper for å prate med både unge og gamle, kjente og ukjente. Moli bwansj! Dzina langa ndi Kine. Er hun ikke hjemme til middag er hun mest sannsynlig ute i gaten og spiller fotball med barna i nabolaget eller slår av en prat med en av naboene.

Sosial, snill og omsorgsfull, og med en latter som lett kunne overdøvet en bilalarm. Det er liten tvil om at Kine kommer til å være en gledesspreder i gruppa i de kommende månedene, og at hun er ei jente vi er svært glad for å ha med oss i reisefølget.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *